Spill-dagen!

I dag 11.04.2011

Etter en grusom naturfag prøve var spilldagen akkurat hva jeg trengte. Vi spilte FIFA og det var vedig morsomt, samtidig veldig sosialt!! ++++

Oppgave 5 - Innholdsanalyse

Jeg har valgt å lage en innholdsanalyse med følgende variabler

• Alder (Omtrentlige under 20 og de over 40)
• Rase  (“hvite” og “mørkhudete”)
• Kjønn (Menn og Kvinner)

Mitt forskningsområde er læreboka i Norsk, mer spesifikt “Nettopp Norsk”. Analysen vil inneholde mine kommentarer til resultatene, overenstemmelse med teori om mediemakt og metodiske svakheter ved undersøkelsen.

Jeg har valgt å bruke læreboka i norsk fordi dette er noe vi ungdommer ikke bare leser i, men nesten må lese i. Jeg lurer derfor på om hva vi egentlig blir utsatt for når vi leser, og hva boka inneholder. Jeg har valgt å gå frem på en bestemt måte, siden det er en norsk bok som omhandler en del historie har jeg valgt å spesialere analysen innenfor den samme tidsepoken hvor de teoriene om mediene dukket opp.

Derfor har jeg valgt tidsepoken Realismen og Modernismen, fordi realismen er en historisk epoke fra 1840-1885 og Modernismen er tidsepoken fra 1900 til den dag i dag. Dette har jeg valgt bevist for å se om det er noe forskjell mellom tidsepoken før og etter teoriene om mediene dukket opp. (MERK! medie-teoriene dukket først opp i 1900-tallet og derfor er Realismen epoken før dette!) Først la meg definere de forskjellige medie-teoriene.

Allmektige medie er teorien om at media har en sterk og direkte påvirkning på mottakere, denne teorien var gjeldende fra 1920 til 1950 årene og ble sammenliknet med gift som ble sprøytet inn i en blodåre. Stimulus-respons-modellen het påvirkningsmodellen som i teori var at visse typer stimuli fører til visse typer respons.

Teorien om de avmektige mediene er en nesten motsetningen til den allmektige teorien, som dukket opp etter Paul F. Lazarfelt ledet en forskningsgruppe. Denne forskningsgruppen kom frem til tosteghypotosen, hvor de mente at mediepåvirkning skjedde via en viss gruppe personer som fikk tilnavnet “Opionionsledere“. For å forklare dette enkelt, kan du tenke deg en god venn som anbefaler en film eller et spill. Vi kan også se på film- og spill anmeldere som har jobben som “opionsledere”. Noe som forsterker denne teorien om “opionsledere” er at det nå er et yrke, som viser til at mennesket bruker og trenger slike “opionsledere” som er dagens anmeldere.

Mektige mediene er teorien fra 1970-årene hvor forskning viser at mediene likevel har stor innflytelse på mottakeren som tar i seg deler fra begge de andre teoriene. Men forskere i dag mener at vi velger våre mediebudskap men at vi har et kulturelt ståsted som legger føringer for hvordan vi forstår dem.

Med dette sagt kan vi nå se på resultatene fra undersøkelsen og prøve å reflektere litt over dette med tanke på mediemakt og mediepåvirkning. Resultatene har blitt satt inn i ett stolpediagram for å gjøre det tydelig!

Drøft:

I dette kapittelet ser vi at det var totalt 21 mennesker, og av disse var 21/21 hvite. Ligger det noe bak dette? En med gode historie kunnskaper vet at tidsepoken Realismen viser til en tid med stor framvekst, voksende arbeiderklasse og sterk industriell utvikling. Om jeg reflekterer litt over dette og kobler dette opp mot mediepåvirkning kan vi se at det finnes enkelte mediemyter om at svarte er fattige. Er det derfor boka har valgt å ikke vise bilder av svarte?, Om det er slik vil jeg tro at det er en ubevist handling som skribenten har blitt foret av medie, fordi hvor mange ganger ser vi svarte/mørkhudet mennesker på medie som er glade og som forbindes med storhet og fremvekst? Dette er et godt eksempel på “definisjonsmakt” hvor det er snakk om hvilke mennesketyper som kommer på tv og hvordan de enkelte blir beskrevet og referert til.

MEN! Merk at dette er en “Norsk” bok, og dette vil jeg si er en av svakhetene til undersøkelsen at dette er norsk bok hvor det er snakk om nordmenn. Og nordmenn pleier som regel å være hvite, og kanskje derfor er de fleste som er avbildet hvite. Men da lurer jeg også på hvorfor innvandrende som var en stor del av arbeiderklassen som førte til slik sterk fremvekst ikke er avbildet?  

Drøft:

Modernismen er en tidsepoke hvor de forskjellige teoriene ble forsket på og etablert. Og her ser vi etter at disse teoriene har kommet kan vi se en økning i antall mørkhudet, men her også vises ingen svarte, men Asiatere. Merk at det ikke bare er viktig å se de enkelte typene menneskene, men jeg vil også se litt på hvordan de fremvises. Vi ser bildet av nærmere 17 jenter i skoleuniform og den kinesiske lederen Maos Zedong, en tid hvor Stormaktene Sovjetunionen og USA fikk sterk konkurranse fra det underutviklede fattige kina.

En liten morsom tanke jeg fikk var, at når det vises bilder av storhet er det som oftest avbildet hvite, mens utviklingen viser til asiatere og fattigdom viser til svarte. For å være litt mer faktaorientert stemmer noen av disse mediemytene med fakta. USA er uten tvil dagens stormakt, og de fleste innbyggere er hvite. Kina derimot er under sterk utvikling og vokser fort frem, hvor fleste innbyggere er asiatere. Og sist men ikke minst har vi land som Nigeria og Uganda, hvor fattigdom og korrupsjon fryder, og her er mangfoldet svarte. Vi ser en klar stereotype fra media som kanskje har litt fakta? Men dette vil jeg også si er å dra alle under en kam!

Dawood Qureshi  

A og B - Media påvirkning

Hvilket klesmerke kjøpte du sist?

Jeg kjøpte en jakke fra Selected, en college-jakke.

Hvilken teknisk duppeditt kjøpte du sist?

Ørepropper, siden de andre ble ødelagt.

Hvilken middag spiste du i går?

Spiste på en indisk restaurant kalt Taj Mahal i Drammen, så da ble det indisk!

Din favorittmusikk

Veldig vanskelig å velge ett bestemt artist eller gruppe, hører som regel på det nye innen hiphop og R’n’B, samtidig hører jeg på en del pakistansk musikk

Drøft hvor mye du tror media har påvirket deg!

Mye av det jeg hører på, med tanke på musikk vil jeg si er en klar eksempel på hvordan media har, og påvirker meg den dag i dag.  Klær vil jeg kanskje mene har mitt eget preg.

Gjengi kort Hovedinnholdet i artikkelen

Artikkelen handler om en av de viktigste mediekritiske bøkene som har blitt skrevet og publisert. Nemlig boka “Amusing ourselves to death ” skrevet av Neil Postman i 1985, og som to år senere kom på norsk: “vi morer oss til døde” Boka handler i stor grad om hans personlig kritiske tanker mo fjernsynets makt og påvirkning. Artikkelen tar for seg bokas hovedpunkter og fremstiller det med eksempler fra dagens norske tv-programmer, debatter og reportasjer.  Artikkelen etter min mening har kanskje en mer subjektiv fremstilling, hvor den nærmest går hånd i hånd med Postmans teori og tanker, hvor den drar inn oppførselen til enkelte politiker som samsvarer med boka.

Postman kom med sin teori om mediene på 1970-tallet. Styrker eller svekker utviklingen i tv-underholdning siste årene Postmans synspunkter? Gi eksempler på tv-program som du mener styrker eller svekker Postmans teori.

Jeg mener de styrker Postmans synspunkter, jeg er kanskje en av de som mener at mediene har en bevisst påvirkning på mennesker, men samtidig kanskje en mer negativ påvirkning etter min mening. Ikke bare tv-programmer men også musikk og musikk-videoer, nå drar jeg kanskje “alle under en kam” noe som egentlig ikke er meningen. Men vi alle kan vel være enige om at de mest populære sangene blant ungdom er sanger som handler mer eller mindre om penger og sex, noe som kan påvirke ungdom negativt. Nå mener jeg ikke at penger er galt, det er jo tross alt det som styrer verden, men det påvirker jo ungdom og kan gjøre enkelte pengegale, samtidig når det er snakk om sex mener jeg ikke at det er galt, men kanskje hvordan kvinnene blir fremstilt på slike musikk-videoer.

Neil Postman mener ikke bare at underholdningen i seg selv er problemet, men at all stoff blir fremstilt som underholdning, nyheter, politikk, religion, reklame – alt påvirket og styrt av krav til å skulle underholde.

Styrker teorien

TV kanaler som for eksempel MTV, TV 3, TV 2, TV NORGE, Viasat 4 og TV 1000 er mer basert på underholdning, fremstiller programmer på en bestemt måte, samsvarer godt med Postmans teori.

Svekker teorien

Programmer som Animal planet, Science TV, Discovery Chanel må jeg si er kanaler som viser programmer som omhandler fakta og informasjon, noe som er godt. Om det i tillegg klarer å være underholdene samtidig som den forklarer hvordan for eksempel verden ble til, er jo dette enda bedre.

Jeg tror mennesker lærer bedre og raskere om det samtidig er underholdene slik at de aktivt kan være en del av dette, det kan både være negativt og positivt.

Passer Postmans syn på mediene best på teorien om allmektige, avmektige eller mektige teorier. Begrunn svaret

Postmans syn på mediene vil jeg mene passer best med de allmektige media. Først la meg forklare “den allmektige media’n” teorien bak denne er at mottakerne er forsvarsløse individer som passivt mottar medienes budskap, dette kan sammenligning med en gift som blir sprøytet inn i en blodåre, kanskje ikke så ekstremt i vårt tilfelle. Men denne påvirkningsmodellen kalles ofte for injeksjonsmodellen eller stimulus – respons – modellen:

Drøft om du er mest enig eller uenig med Postman

Jeg er personlig ganske sikker, og enig i det Postman sier om media, men jeg drar en linje. Og den første linjen jeg drar er hans kritiske tanke om “underholdning” generelt, hvorfor mener han at dette er så dumt? Så negativt? Hvorfor skulle noe underholdene være negativt, selv om det kanskje var en nyhet, eller en debatt?

Med ordet “underholdene“ mener jeg personlig at det skal være lettere å se, at seerne kan føle en viss nærhet eller at det rett og slett ikke skal være “kjedelig”! Kanskje Postman legger noe annet i ordet “underholdene” og kanskje derfor har vi litt forskjellige tanker om det?

Men jeg er derimot enig i hans påstander om at media påvirker oss i stor grad, godt mulig i større grad enn det vi tror eller selv vil anerkjenne.  Ta for eksempel deg selv, still deg godt foran speilet og reflekterer litt over hvorfor du har på deg akkurat de klærne, hvorfor akkurat den typen sko, eller den typen klokke? Det er ting som folk oftest selv legger merke til, men det har blitt enda mer personlig hvor vi bruker ord og utrykk som “kjendiser” eller mennesker som er på tv bruker.

Jeg mener alle som har eller som regelmessig ser på tv eller er aktivt på internett, har og blir i stor grad påvirket!

 

AVISER FØR OG NÅ + DIN EGEN MEDIEBRUK

Studer vedlagte kopier av aviser fra 200 år tilbake

Svar utfyllende og grundig på følgende spørsmål:

A: Hva synes du er de viktigste forskjellene og likheten på form og innhold på intelligens–sedler og dagens papir aviser som VG?

B:Hva synes du er de viktigste forskjellene og likhetene på form og innhold på intelligens-sedler og Adresseavisa?

C:Hva synes du er de viktigste forskjellene og likhetene på form og innhold på intelligens-sedler, Adresseavisa og Skillingsmagasin.

+    = Likheter

 -    = Ulikheter

 Likheter og ulikheter mellom Intelligens-sedler og dagens aviser!
- Farger: Dagens aviser har desidert mer bruk av farger, ikke bare fordi vi kan gjøre det med dagens teknologi, men brukes også bevisst for og kanskje tiltrekke lesere
- Bilder: Dagens aviser, som nevnt i forrige punkt bruker også bilder ved hjelp av teknologi og bevist, dette hadde ikke intelligens-sedlene, muligens på grunn av mindre teknologi.
- Skrifttype og Størrelse: Skrifttypen var annerledes før enn det det er nå i dag.
- Oppsett: Veldig strengt bruk, bruk av spalter.

 

Hva synes du er de viktigste forskjellene og likhetene på form og innhold på intelligens-sedler og Adresseavisen.

+ Skrifttype: Ganske lik skrifttype, veldig gammeldags form
+/- Oppsett: Var litt enig samtidig uenig med hvordan oppsettet var, på en måte var det likt med tanke marger og spalter, men samtidig har Adresseavisen
- Reklame: Adresseavisen har reklamer
- Bilde/Logo: Samtidig er det bruk av logo på Adresseavisen,

 

Likheter og ulikheter mellom intelligens-sedler, Adresseavisen og Skilling-Magazin

- Bilde av levende personer: Skilling-magazinet går

+ Språk: Gammeldags språk

+ Skrifttype: Veldig lik skrifttype

- Mellomtitler: Adresseavisen bruker mellomtitler!

Top 10 liste over tv-programmer, nettsteder, musikk. Finn fram til det medieinnholdet som er det aller viktigste for deg.

 

Youtube: Fordi det er forskjellige type videoer. Musikk, morsomme videoer, lærerike videoer og matlagings videoer. Mest på grunn av MUSIKK

Blogg: For å se anmeldelser av produkter før mann kjøper det, også for å se hvordan stil andre har.

VG: Nyheter! Holde seg oppdatert! 

Mail: Informasjon fra venner og kollegaer, samtlige kampanjer fra registrert kjeder

Simpsons: Morsomt og nyskapende!

Family Guy: Morsomt!

Action filmer, The Town, 127 Hours, Batman, Gone in 60 seconds, Never Back Down, = Underholdning

Discovery Channel = Lærerikt

Solsiden = Veldig underholdig tv programm

Supernatural: Fett tv show, med både komedie og lærerike hendelser

 

innlevering

Oppgave 1.

Oppfylte nyhetskriterier: Nytt, nært, person, konflikt.

Jeg mener saken er godt vinklet med tanke på at ingen personer er nevnt og privatlivet til personen beskyttes, samtidig synes jeg overskriften kanskje er litt negativ vinklet mot sjåføren. Vanskelig å finne ut hva slags sak det, det er vel ingen kriminal- eller minoritets sak, syntes også nyheten var kort med få detaljer.

http://dt.no/nyheter/stakk-pa-snoscooter-1.5960995’

Oppgave 2.

A.      Professor besøker ivrige studenter –

B.      Det er brukt fisken som skrivemodell

C.      Jeg liker hvordan teksten er skrevet, flyten og setningsstrukturen er god og jeg finner samtidig meg inn i artikkelen. Det er ingen sterk vinkling, men hadde vært litt fint med noen innslag fra studentene selv om hva de mente om foredraget.

Oppgave 3.

1.      Anmeldelse av trenings studie

2.      Debatt om moskeen på fjell

3.      Døden nær – kirken rett ved skolen